New Literacy Studies 

Literacy er et vanskelig begrep å definere, siden det favner om mye, har ulike tradisjoner, og forståelsen av det har endret seg og utviklet seg over tid. I tillegg kan det være utfordrende å oversette det til norsk. Hvis vi søker opp ordet, får vi gjerne definert literacy som skriftspråklig kompetanse eller skriftkyndighet (Kulbrandstad 2003). Denne oversettelsen baserer seg på den tradisjonelle, autonome forståelsen av literacy, som jeg skal si mer om senere. «Tilgangskompetanse» er kanskje et ord som dekker betydningen på en bedre måte. Altså - på hvilken måte har vi kompetanse til å få tilgang til verden rundt oss ved hjelp av skrift? Hvordan klarer vi å skape mening gjennom skrift? 

Det har, som nevnt, vært tradisjon for å ha en autonom tilnærming til literacy, der literacy blir sett på som noe vi mennesker har. En ferdighet som vi er mer eller mindre gode på, og som kan studeres uavhengig av kultur og sosiale settinger. Denne tanken har gjennom flere blitt kritisert for å være for snever. Et alternativ er å se på begrepet literacy ut fra et mer ideologisk perspektiv, hvor det blir tatt hensyn til kulturelle praksiser, siden de varierer fra en kontekst til en annen (Street 2003:77). Denne ideen sier, i motsetning til den autonome tilnærmingen, at hvilken kommunikasjonsform som blir brukt er avhengig av sosiale og kulturelle praksiser. 

Vendinga vekk fra å se på literacy studies fra et autonomt perspektiv til erkjennelsen av at det også handler om sosiale og kulturelle praksiser, har ført til utviklinga av New Literacy Studies. Flere forskere har beveget seg i samme retning og undersøkt hvordan mennesker forholder seg til literacy i dagliglivet (Barton 2007:24). Et eksempel er Briefly, Schribner og Cole, som i sin bok fra 1981, tydelig viser at de skifter utgangspunkt bort fra tanken om literacy som en ferdighet. De argumenterer for at literacy bare kan forstås i sammenheng med sosiale praksiser (Barton 2007:25). Ut fra dette utvikles også forståelsen av at det finnes ulike literacies som varierer ut fra de sosiale situasjonene og kulturene vi er i. Det vil variere i ulike samfunn, i ulike land og i ulike hjem hva slags tilgang mennesker har til ulike former for tekst.